Å ta et siste farvel er ikke lett... I allefall ikke når det er lenge til du ser de neste gang.
Så nå ligger jeg her i senga, redd for å sove og med selskap av Nina og Susanne...
Jeg tror ikke jeg hadde orka å vært alene i natt, det er for mye å tenke på... Jeg kommer til å savne alle her hjemme masse og jeg tror ikke halvparten vet hvor glad jeg er i de og hvor mye jeg setter pris på de..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar