SO THAT'S THE WEIRDLOOKING SWEDISH/NORWEGIAN GIRL!

Okei, så jeg har aldri fått kommentaren ovenfor slengt i trynet, men er helt sikker på at noen har tenkt det...
Ja jeg er endelig tilbake med et par dager uten internett, jeg har fått flytta inn, ordna bank og telefon, sagt farvel til mor og far og nå er jeg endelig alene.

De siste dagene har vært stress, jeg har i løpet av tre dager, TRE DAGER klart å miste nøkkelkortet mitt, det har vært oversvømmelse i hele bygningen så i går ble jeg midlertidig flytta. Jeg har opplevd inneliv, uteliv og studentliv (oi den var tørr den)!

Nå virker det som om alt endelig skal ordne seg for meg også, eneste jeg mangler er å rapportere meg til immegrasjonskontoret eller noe... og diverse andre småting.

Jeg har blitt kjent med en del hyggelige mennesker og funnet ut at jeg ikke kan småprate, noe alle andre er VELDIG gode til..

Til slutt: Alle tror jeg er svensk siden jeg er blond, men de har sakte men sikkert funnet ut at jeg har norske kinn (ikke aner jeg hva det er og ikke vet jeg om jeg skal ta det som et kompliment eller en fornærmelse, jeg bare smiler og lar ting være med det)

Det var en kort oppsummering, mandag er det ball og fadderuke, kommer sikkert ikke til å blogge så mye da, men jeg er tilbake når dere minst venter det!

HVEM HADDE TRODD DET SKULLE BLI SÅNN HER?

Å ta et siste farvel er ikke lett... I allefall ikke når det er lenge til du ser de neste gang.
Så nå ligger jeg her i senga, redd for å sove og med selskap av Nina og Susanne...
Jeg tror ikke jeg hadde orka å vært alene i natt, det er for mye å tenke på... Jeg kommer til å savne alle her hjemme masse og jeg tror ikke halvparten vet hvor glad jeg er i de og hvor mye jeg setter pris på de..

DAGEN FØR DAGEN.

Nei jeg snakker ikke om lille julaften, men dagen før jeg flytter... For dere som ikke er rakettforskere eller bare er litt "tregere" enn andre vil det da si at jeg flytter i morra!
Jeg trodde aldri at denne dagen ville komme, jeg har ventet på dette siden begynnelsen av sommerferien og jeg må si at de siste ukene har vært litt tortur av en blanding av tiltaksløshet og andre ting...

Men nå er dagen her endelig, mine "siste timer" skal jeg tilbringe med familie og venner.

Så alle sammen, tenk på meg kl 12.00 i morra for på den tiden forlater jeg landet for godt en stund.

Hvorfor James Dean? Ja, hvorfor ikke!

Det er jo ikka akkurat en stor hemmelighet at jeg er muligens hans største fan, og hadde jeg ikke blitt født så sent, så hadde vi vært gift...
(Nei det er absolutt ikke ønsketenking!)